- Hvorfor har boka fått en slik tittel som «MILITÆRNEKTING som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922 – 2022»?
Tittelen forteller at dette ikke er en faghistorisk bok om utviklingen av militærnektingen i Norge som sådan. Den markerer et ståsted. Nekting av krigstjeneste i forsvaret sees på som et ledd i en bredere freds- og forsvarspolitisk holdning.
- Hvorfor er perioden 1922 – 2022 spesielt interessant?
Enkelt sagt: i 1922 ble det innført adgang til fritaking for militærtjeneste i den militære straffelov. Samtidig ble det vedtatt en «Lov om vernepliktige civilarbeidere». En militærnekter måtte nekte å møte til militærtjeneste og ble deretter stilt for krigsrett. Men det ble ikke idømt straff hvis «den skyldige er vernepliktig og hans forhold finnes begrunnet i at det strider mot hans alvorlige overbevisning å gjøre militærtjeneste av nogen som helst art». I 2022 er det hundre år siden militærnekting på visse premisser ble legalisert. I denne 100-års perioden skjedde det mye – både juridisk, politisk og etisk – knyttet til militærnekting og sivilarbeid. I boka prøver vi å analysere og kommentarer mye av dette.
- MILITÆRNEKTING som krigsmotstand og fredskamp – hvorfor et slikt perspektiv?
Det fins mange grunner til å nekte tjeneste i krigsapparatet. I denne boka ser vi militærnekting og sivilarbeid under en bred politisk vinkel. Uten å helt utelate nekting på et rent religiøst eller moralsk grunnlag (ofte som en personlig, individuell handling), konsentrerer vi oss i boka om militærnekting som ett middel i en bredere politisk kamp – dels den negative motstanden mot å inngå i voldsbasert krigsapparat, dels den positive fredskampen for å fremme ikkevoldelige måter å løse konflikter på.
- Hvilke former for militærnekting omtales?
Den vanligste måten å nekte å gjøre militærtjeneste på, er nekting av samvittighetsgrunner eller nekting på grunn av alvorlig overbevisning. Det er også personer som nekter å delta i alternative tjenester fordi de ser på denne tjenesten som en forlengelse av militærtjenesten. Det kalles for totalnekting. I tillegg finnes det personer som nekter sivilforsvarstjeneste av samme grunn som totalnekterne. Det kan være personer som ikke er pasifister, men som nekter av politiske grunner, og religiøse nektere.
- Er militærnektere som har nektet på religiøst grunnlag helt utelatt?
Nei. Militærnekting på et religiøst grunnlag var spesielt viktig i arbeidet med å få legalisert militærnekting på 1800-tallet (som bl.a. kvekernes kamp). Religiøst begrunnet militærnekting har i hele perioden fra tidlig på 1800-tallet og fram til i dag utgjort en varierende andel av militærnekterne. Boka inneholder også analyser og fakta om disse gruppene.
- Hva med kvinner og militærnekting?
Det er et eget kapittel som som omhandler kvinner og forholdet til det militære. Kvinner fikk først verneplikt i 2015, men det har i mange år vært forsøkt å innføre verneplikt for kvinner. Kvinner har kunnet bli innkalt til sivilforsvarstjeneste. Det går fram av kapitlet om Sivilforsvarstjeneste.
- Skildrer boka også siviltjenesten – som forskjellige typer sivilarbeid?
JA. Sivilarbeidstjenesten har utviklet seg siden lovendringen av 1922 kom. Boka omtaler de forskjellige formene for sivil tjenestegjøring og den politiske kampen for et større mangfold i ulike former for sivilarbeid. Den tar også opp kampen for fredsrelevante arbeidsplasser på 1950-/60-tallet og bestrebelsene på å inkludere fredsfremmende tjeneste både internasjonalt og nasjonalt.
- Hvorfor utgis ikke denne boka på PAX forlag?
Det var vårt førstevalg. Men dessverre avslo Pax forlag i 2017 vårt forslag om å utgi en slik bok. Begrunnelsen var at interessen markedsmessig sett – etter forlaget syn – ikke var stor nok. Derimot sa Svein Sandnes Bokforlag AS seinere ja til vår henvendelse om utgivelse.
- Hva er bakgrunnen for en egen bok om militærnekting i Norge?
Det er flere grunner til å utgi en slags «historisk» bok om utviklingen av militærnekting og sivilarbeid i Norge og om de politiske kampene som dette medførte.
En grunn er at det ikke finnes noen samlet oversikt over temaet militærnekting/sivilarbeid i Norge. Slike bøker er utgitt i andre land, som «Jeg nægter! Militærnægtelse i Danmark i 100 år» (2017). En annen grunn er at det er viktig å få skrevet en slik samlet, bred historiefortelling mens mange av dem som selv har opplevd å nekte/gjøre siviltjeneste fremdeles kan være viktige informanter. En tredje grunn er at de fleste bidragsytere selv har vært militærnektere/sivilarbeidere i sin tid og vil bidra til historieskrivingen. Kildegrunnlaget har ofte vært private arkiver som lett kunne gå tapt. Og etter at først siviltjenesten ble avskaffet i 2012 og dernest militærnekterloven ble opphevet i 2016, er det nå bare et fåtall som nekter (ca 200 per år).
- Omfatter boka også noe om militærnekting internasjonalt?
Ja. Boka tar også med enkelte fakta og perspektiver på militærnekting i andre land. Den omtaler også arbeidet i internasjonale organisasjoner, som War Resisters’ International (WRI) med Folkereisning mot krig (FMK) som norsk avdeling.
- Hvordan kan boka selges så rimelig?
Prisen skal IKKE være en barriere som hindrer spredning til alle som er interessert i å lese om norsk militærnekting! Alle bidragsyterne og alle som jobber med bokproduksjonen bidrar med ulønnet arbeidsinnsats. Bokproduksjonen er et non-profit-foretak, basert på gratis dugnadsinnsats! Et ev. overskudd skal gå til fredsformål.
- Hvem støtter utgivelsen av boka?
Så langt er finansieringen basert på støtte fra tre hovedkilder: Fredsstiftelsen har gjennom flere år bevilget støtte, Fritt Ord ga i 2021 økonomisk støtte til bokproduksjonen og Norsk kulturfond har gitt støtte. En rekke personer har forhåndskjøpt boka. Noen personer har i tillegg gitt private gaver. Redaksjonen søkt støtte fra forfatterorganisasjonen – uten hell.
- Hvordan kan jeg bidra til å formidle informasjon om og salg av boka?
Personlig formidling til venner og bekjente om at denne boka utgis 10. november 2022, er faktisk den viktigste og mest effektive spredning av informasjon! Du kan spre informasjon via sosiale medier, via e-post, via personlig kontakt og – ikke minst – gi redaksjonen tips om personer som du mener bør få forhåndsinformasjon om boka. Vil du gjøre det mer spesielt, kan du knytte en henvisning til din faste signatur på e-post, som «Les om militærnekterboka på www.militaernekterbok.no». Og du kan selvfølgelig selv kjøpe boka.
- Hvem får royalties og fortjeneste på salget av boka?
Ingen i det redaksjonelle arbeidet og andre bidragsytere får honorar eller andre former for royalties. Skulle salget av boka mot formodning gi overskudd, skal det gå til å støtte fredsformål.