Nekting som rettighet – den juridiske bakgrunnen –
Grunnloven av 1814 hjemlet ingen rett til å nekte verneplikten eller til ikke å gjøre militærtjeneste. Likevel nektet en del mannlige, unge personer å gjøre militærtjeneste på forskjellig grunnlag – som moralsk, religiøst og politisk. Først i 1922 vedtok Stortinget en tilføyelse til den militære straffelov som åpnet adgang til å frita en vernepliktig for straff når en innkalt ikke hadde møtt til militærtjeneste, og dette var «begrunnet i en alvorlig religiøs overbevisning eller andre alvorlige samvittighetsgrunner».
Militærnekterloven av 1965 åpnet for nekting ut fra annen alvorlig overbevisning, bl.a. også med referanse til fundamentale verdier som var uforenlig med bruk av masseødeleggelsesvåpen. Med den nye vernepliktsloven av 2012 ble siviltjenesten formelt avskaffet, og tidligere praksis med bruk av ubetinget fengsel for dem som uteble fra tjeneste, er falt bort. Men nekting av militærtjeneste har fortsatt også etter 2012.
Ei bok om militærnekting i Norge er viktig og nødvendig
Den mangfoldige og spennende historien om norske militærnektere og sivilarbeidere har hittil ikke fått en samlet framstilling i bokform. Det får den nå.
Boka «Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922 – 2022» skal gi en samlende oversikt over hovedfaser og sentrale begivenheter i historisk sammenheng med særlig vekt på perioden 1922 – 2022. Boka skal beskrive ulike former for nekting av militære plikttjenester (inklusiv sivilforsvars- og sivilarbeidsnekting) basert på fakta, analyser, vurderinger og omtaler av en rekke forhold og trekk ved nektingsgrunnlag, nektergruppene, sivile/militære/juridiske sanksjoner, alternative pliktformer, organisasjonsforhold etc. over tid, nekting av sivilforsvarstjeneste og feminisme og kvinnenes rolle i forsvars- og vernepliktssammenheng.
Boka skal ikke bare være en historisk og tilbakeskuende framstilling. Den skal også problematisere aktuelle forsvarspolitiske forhold: verneplikten i fremtiden, kvinnelig verneplikt, et «nytt» forsvarsbegrep, NATO og sikkerhetspolitiske og miljømessige utfordringer. Noen bidragsytere er jurister, historikere, statsvitere, sosiologer m.m. som skriver ut fra egne eller andres forskningsarbeider om militærnekting og tilgrensende temaer. Andre bidrar mer ut fra egne politiske erfaringer som militærnektere eller kritikere av viktige trekk ved norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Bidragene er både lengre kapitler om et tema eller en periode og kortere innslag med intervjuer, meningsytringer, utdrag fra innlegg i aviser og magasiner, dikt m.m. Boka har egne kapitler om krigsmotstand og fredsarbeid i litteratur, billedkunst og musikk – samtidig som bilder og andre illustrasjoner blir integrert i alle kapitlene.
Arbeidet med å utvikle, ferdigstille og markedsføre ei slik bok bygger på sterk motivasjon, entusiasme, engasjement og kompetanse. Alt redaksjonelt arbeid og alle skriftlige bidrag er ulønnet.